Hoftedysplasi

Mitt første møte med Randi var i 2010, i forbindelse med en behandling i Rosenmetoden. Jeg hadde oppdaget denne behandlingsformen året før da jeg bodde i Bergen, og det var første gangen i voksen alder at jeg ble bevisst på hvordan mine fysiske plager henger sammen med psyken og den åndelige delen av meg.

Fysisk er jeg født med Hoftedysplasi, men det ble ikke oppdaget umiddelbart etter fødselen. Jeg måtte i en alder av 3 måneder ligge i strekk i en måned og ligge med gips frem til jeg var 8 måneder gammel.

I en alder av 19 år havnet jeg i en alvorlig bilulykke, som ikke resulterte i brudd, men gav store spenninger i hele kroppen. Psyken er noe jeg har jobbet med siden 17 års alderen og har hatt perioder med depresjon, angst og kraftige panikkanfall. Har i perioder brukt antidepressive medisiner, noe jeg tar sterkt avstand fra i dag.

I perioder 2008-2012 har jeg i perioder vært veldig syk. I 2008 fikk jeg halsbyll i forbindelse med halsbetennelse (peritonsillær abcess) og fikk mitt første utbrudd med psoriasis over hele kroppen. I 2009 fikk jeg påvist celleforandringer på livmorhalsen (konisering), og måtte fjerne det med laser. I  2010 og 2011 hadde jeg flere runder med bihulebetennelser, og fikk behandling med kortison og sterke antibiotikakurer i månedsvis. I 2012 fikk jeg lungebetennelse og opplevde sterke ryggsmerter. Som resultat av sterke øre- nese- hals plager har jeg fjernet både mandler og polypper. Jeg ser i dag at kronisk stress har svekket mitt immunforsvar, og har ført til mye av mine fysiske og psykiske plager jeg har opplevd gjennom livet.

I slutten av 2012 startet jeg med bevegelser hos Randi. Hun opplyste meg om bevegelsesterapien etter en Rosenbehandling, og presiserte viktigheten av pusten og det å lytte til kroppen. Jeg følte på dette tidspunktet at jeg hadde prøvd «alt» og fant ut at dette var noe jeg måtte gi et forsøk. Etter første gang på trim, meldte jeg meg umiddelbart på mitt første helgekurs. Gjennom sakte bevegelser og med korte pauser fikk jeg rom for min naturlige pust og etter hvert begynte muskelspenninger og følelser å slippe taket. Jeg har fortsatt å gå ukentlig til Randi, og deltar på helgekurs når jeg har anledning. Sorg, skam og skyldfølelse er bare en del av et følelses spekter som kommer til overflaten.  Etter hvert kom også latter, lidenskap og livsglede frem, som også har blitt holdt tilbake over tid.

Hoftedysplasien har preget mye av underbevisstheten min,da 5 måneder av mitt første leveår har vært preget av bena i strekk og gips, og var i narkose hver gang gipsen skulle byttes. Da jeg var 3-4 måneder gammel lå jeg på sykehus, og lå alene store deler av døgnet. Dette var tidlig 80 tallet, og foreldre hadde ikke rett til å overnatte den gangen. Jeg har blitt fortalt om denne tiden av foreldrene mine, og de har vist meg bilder og videoer.

Det var først da jeg deltok på helgekurs hos Randi at jeg forsto hvor stor påvirkning disse opplevelsene i tidlig barndom faktisk har hatt på hele livet mitt. Sinne, redsel og sterk ensomhet har preget utbruddene jeg har hatt gjennom terapien, og  kroppen husker dette.Spenninger  jeg hadde i blant annet mellomgulvets muskelen (diafragma) begynte å slippe taket, og jeg fikk friere pust, smalere midje og bedre fordøyelse. Jeg har jobbet mye med bekkenet og benas posisjon for å skape en god kroppsholdning og det gjør at spenningene her slipper mer og mer.

Jeg utøver også daglig øvelser på egenhånd for å hjelpe kroppen min.

Etter 2 år har jeg friere pust, økt sirkulasjon, økt bevegelighet og mindre smerter. Menstruasjonsplager som jeg har hatt fra tidlig i tenårene har blitt helt borte, og for første gang i mitt voksne liv opplever jeg ikke bihuleplager. Dette fordi jeg har aktivt deltatt på helgekurs, går fast på ukes partiet hos Randi og tar også behandlinger jevnlig.

Jeg opplever mindre stress, mere glede, økt toleranse og empati. Bevegelsesterapien sammen med rosenterapien har hjulpet meg å møte mine følelser og minnet meg på hvilke opplevelser som har gjemt seg i kropp og sinn. Kroppen husker det hodet helst vil glemme, og for å forløse dette måtte jeg gå innover i meg selv. Det å lære seg å lytte til kroppen og bearbeide inntrykkene er ingen «quick fix «, men en smertefull prosess.

Jeg har begynt i samtaleterapi hos psykolog, og det hjelper meg å bearbeide angsten og traumene som har kommet opp under veis. Det hjelper meg til å sette ord på mine opplevelser og følelser og det hjelper meg i min daglige livsutfoldelse med mine medmennesker.

Bevegelsene og pusten er noe som jeg kommer til å fokusere aktivt  på resten av livet. Jeg anbefaler Randi Dahl på det varmeste, hun har hjulpet meg til å redde livet mitt.

Anna 34 år.

 

 

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *