Diafragma – mellomgulvet

Kroppens viktigste innåndingsmuskel er diafragma.

Diafragma ligger midt i brystkassen, festet til nedre del av ribbenskassen, til brystbenet og ryggraden. Den former et skille mellom overkroppen og underkroppen.

Vi kaller den broen mellom det bevisste og det ubevisste.

Når  diafragma er spent, hindres både pusten og sirkulasjonen. I tillegg påvirker det muskulaturen i hele kroppen. Bevegelsene medfører avspenning i diafragma, en avspenning som vil spre seg til hele kroppen og merkes ved friere pust og økt bevegelighet.

Respirasjon består av 2 faser:

1.Inspirasjon (innånding) - en aktiv handling.

2.Ekspirasjon (utånding) – en passiv  handling.

Den naturlige pusten som vi  er født med (som regel) er viktig for at diafragma skal kunne arbeide uten anstrengelse.

Ved et normalt uanstrengt åndedrett varer innåndingen bare halvparten av tiden som brukes på utåndingen.

Diafragma er den viktigste inspirasjonsmuskelen (innåndingmuskelen).

Når diafragma utvider seg under innåndingen, blir diagragma trukket nedover og utvider bukhulen. Når vi slapper av og puster ut, minsker diafragma og gir form som en kuppel opp mot hjerte og lunger. Denne bevegelsen masserer disse indre organene, noe som gir en sterk helsebringende effekt. I tillegg har mm. levatores costarum, ribbeløfteren, og andre accesoriske (hjelpende) innåndingsmuskler, en aktiv rolle under innåndingen.

Hjertesekken har forbindelse med diafragma som derfor har stor innvirkning på hjertets funksjon. Spesiellt under press og stress, psykisk og fysisk. En avspent diafragma gjør at hjertet jobber lettere, uten anstrengelse.

Engstelse og stress setter seg ofte fast som spenninger i diafragma. Det gjør at diafragma spenner seg først når noe uforutsett skjer,  og diafragma er også den muskelen som slipper først når noe i deg slipper taket.

Avspenning er viktig for å minske smerte og stress, og Bevegelsesterapi gir deg muligheten til å redusere stress. Blir vi bevisst på at vi holder pusten i forskjellige situasjoner , kan vi bevisst velge hvor vi sender fokus, musklene blir avspent, og de vil jobbe bedre. Kroniske muskelspenninger kan komme fra fortrengte følelser,og kroppen forbruker mye energi på å holde fast i spenninger i stedet for å puste fritt.

Vi må minne oss selv på at vi har en muskel som regulerer oksygeninntaket.

LYTT TIL KROPPEN – LYTT TIL DIAFRAGMA!

.

.

.

,

.

,

.

.

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>